Når enken Mina (Maryam Moghadam) blir fortalt at mannen hennes ble henrettet for en forbrytelse han ikke begikk, faller livet hennes sammen. Hun trekkes mellom å søke rettferdighet for sin mann og å finne tilbake til et verdig liv med sin døve datter, i et samfunn hvor hun som en nå enslig kvinne har svært lite makt. Uten skyld er et behersket og hjerteskjærende studie av dødsstraff og den mangfoldige sorgen slikt kan etterlate. Filmens billedspråk – kjennetegnet ved sparsomme kulisser, dempede farger og meget avmålt kamerabruk – skreller vekk alt overflødig og lar blikket hvile på dødens dramaturgi. Maryam Moghadam, som også har medforfattet og medregissert filmen, er gripende i rollen som den sorglammede Mina: i en besindig rolletolkning bærer hun vekten av Minas bedømmelse fra et urokkelig samfunn og den kompliserte sorgen hennes med stor overbevisning. Uten skyld hadde sin verdenspremiere ved Fajr International Film Festival i 2020, og var en del av konkurranseutvalget ved Berlinalen 2021. Omtalen er lånt fra Film fra Sør, ved Elisabeth Aslesen.