Intensiteten griper fra første scene når François Ozon adapterer Albert Camus’ kjente roman med samme navn. Handlingen utspiller seg i Algerie i 1938. Den gåtefulle Meursault har nettopp mistet mora si, men han er tilsynelatende lite preget av sorg. Han lar hverdagen drives videre av tilfeldigheter. Når naboen Raymond havner i vansker, ledes Meursalt mot en skjebnesvanger konfrontasjon på ei strand. Livet hans skal aldri mer bli det samme.

Ozon bygger handlingen med kjølig presisjon, der små øyeblikk gradvis leder mot et uunngåelig brudd. Filmen er utsøkt fotografert i svarthvitt, der det sterke sollyset virker både blendende og truende. Med et uttrykksløst ansikt maler Benjamin Voisin et overbevisende og nøkternt portrett av en mann som ikke passer inn. Resultatet er en fascinerende og utfordrende film, som holder seg tett til den eksistensielle kraften i Camus’ roman. Samtidig gir Ozon historien tydeligere politiske og menneskelige lag, noe som gjør Meursalts gåtefulle natur enda mer slående.